|
Midt oppe i den økonomiske krisen i Hellas feires det også et jubileum, et 2500-års jubileum. Så
lenge siden er det at grekerne utkjempet de store krigene som til slutt stoppet persisk ekspansjon inn i
Hellas og Europa. En av disse blodige krigene var slaget ved Marathon. Maratonløp løpes i dag i nesten alle verdens storbyer Aten er intet unntak. Den 31. oktober går
"Athens Classic Marathon, 2010" av stabelen med tydelig markering av dette jubileet. Avstanden er 42,159 km,
nøyaktig den samme som løperen og idrettsmannen Philippides i følge sagnet skal ha løpt fra Maraton til Aten,
da han brakte med seg budskapet om seier. Det kan være grunn til å minne om hvorfor vi løper, særlig for oss nordmenn som har fostret en av
de største maratonløperessene gjennom alle tider, Grete Waitz. Det kan også være grunn til å minne om
at vi skylder grekerne demokratiet. Hva hendte? Perserkrigene varte, med større og mindre avbrudd, i 20 år. De begynte med angrepet på øya
Naxos i 499 f.Kr. og endte med slaget ved Plataiai i 479. I år 490 f.Kr gikk den persiske konge Dareios til fullskalakrig mot Hellas, med infanteri,kavalleri
og marine. Persia var verdens stormakt på den tiden og deres millitære slagstyrke var suveren og overtallig.
Angrepet fant sted ved Marathon ca. 42 km fra Aten. Kongens plan var å innta Aten, slavebinde befolkningen,
knuse demokratiet og legge hele Hellas under seg. Etter det skulle han videre inn i det som i dag er Europa.
All verdens folk skulle ligge under hans "velgjørenhet". Etter Dareios død i 486 fortsatte denne politikken under
hans sønn Xerxes, med en rekke fryktelige kriger som resultat. Grekerne slo perserkongen ved Maraton ved hjelp
av kløktighet og list. Da slaget var over, marsjerte en fillete og blodig hær av soldater og offiserer tilbake til Aten for
å meddele statens ledere dette fantastiske resultatet. Det var viten om denne marsjen som fikk den franske læreren
og pedagogen Michel Brèal til å gå inn for et maratonløp ved de første olympiske leker i moderne tid, i 1896.
Siden da har vi løpt og løpt. . Flere slag. Slaget ved Maraton var Davids kamp mot Goliat. Samme året fulgte flere slag. Samtidig med slaget ved
Artemision sto slaget ved Thermopylene, hvor spartanerkongen Leònidas og hans 300 hoplitter kjempet og falt.
I slaget i Salamis utenfor Aten ble perserflåten lurt inn i en felle og led sviende nederlag. De to siste slagene,
ved Plataiai og Mykale, sto i 479 f.Kr. og satte det endelige punktum for persisk eventyrpolitikk i Hellas og Europa. Løperesset Philippides. Fortellingen om Philippides, som skal ha løpt fra Maraton til Aten med budskapet om seier og så falt død om, er
antakeligvis en vandrehistorie. Det foreligger visstnok ikke noe historisk kildemateriale som henviser til dette
såkalte "første maratonløp". Men vi skal ikke forbigå ham av den grunn. Viktige løpeoppdrag hadde han nok av.
Han løp bl.a. 22 mil fra Aten til Sparta for å overtale krigerfolket der til å delta i slaget ved Maraton. Men de var
midt oppe i den hellige festivalen Karneia, med absolut forbud mot all form for våpengny. Han måtte så løpe
de 22 milene tilbake til Aten med sitt sørgelige budskap. Perserkongen Xerxes ble nå mer overmodig og
seierssikker enn før. Philippides fikk så ordre om å løpe sporenstreks til Maraton og fortelle den greske hærledelsen
at spartanerne ikke kunne komme før om 10 dager, når festen var over.Han løp altså strekningen, men ikke den veien
sagnet forteller. Men desto viktigere, atenhæren planla nå sin strategi ut fra dette og vant. Hellas seiret. Hellas og Europa seiret, men det kunne gått helt galt. Tilfeldigheter var med å avgjøre krigen, men grekerne hadde
mye å tape og sloss som løver. De ofret sine liv og sine landsbyer i hopetall for å forsvare sin nyvunne frihet og sitt
demokrati mot despotiet. Hvilket Europa vi ville endt opp med hvis det hadde gått annerledes, er det vanskelig å si noe
konkret om, men vi ville ganske sikkert ikke hatt demokrati i dag og det hadde ikke vært noe Maraton å løpe for.
Vi glemmer dem ikke.
|